Christina Disington (1980)

Christina Disington (1980) was born and raised in Trondheim, and after many years in Oslo, she is now situated in Larvik. Her educational background is from Strykejernet School of Arts, in addition to a degree in teaching arts and crafts from HiOA. The last three years she's been a regular artist with Galleri Ramfjord in Oslo, where she has contributed to several group exhibitions, and in July 2015 she participated in the Artist in Residency program at MANA Contemporary by Eileen S. Kaminsky Family Foundation in Jersey, followed up by her first seperate exhibition in September. 
 
Thematically, her art is concerned with the psychosocial environment of the familiy and individual mental health: The mental distance between us which can be good or bad and contains our individuality, the power balance between family members, which is constantly disturbed and recovered, and not to mention the complexity of the loving relationship itself. The psychosocial relations in the family is her primary field of interest. She has worked a lot with oil painting and to convey the invisible moments. Crucial moments that set the tone for the moments to come. Our mental condition can often be closely connected to the subtle signs between us. In 2014 she was diagnosed with dysthymia, a condition characterized by a generally lower level of mood than the average person. Her ongoing project, «Dysthymia», is inspired by this. These paintings are a reflection of her own experiences of constantly making an effort not to sink into a depressive state, and an attempt to visualize this struggle.
 
Artistic Utopia: In her paintings she searches for the unification of the mental space and reality. A kind of artistic or scenic Utopia, where small pieces of our minds, day to day life, misunderstandings, the tragicomic aspects of human encounters, is united on a common platform. The paintings are like small pieces of memories, or a materialization of how thoughts, memories and associations appear inside of us. They envision the stream of pictures that moves through our consciousness, like bits and pieces. We don't see the context, only the details. Each painting is like a small piece of a larger one, giving a fusion of mental conditions.  
 
 
Christina Disington (f. 1980) er født og oppvokst i Trondheim, men etter mange år i Oslo er hun nå bosatt i Larvik. Hun har bakgrunn fra Strykejernet Kunstskole og er utdannet Faglærer i Kunst og Håndverk ved HiOA. De siste tre årene har hun vært fast kunstner ved Galleri Ramfjord i Oslo med flere gruppeutstillinger bak seg, og i juli 2015 deltok hun i et Artist in Residency program på MANA Contemporary ved Eileen S. Kaminsky Family Foundation i Jersey City, etterfulgt av sin første separatutstilling i september. 
 
Hennes kunstnerskap dreier seg tematisk rundt det psykososiale miljøet i familien og egen mental helse: Den mentale Avstanden mellom oss som kan være vond og god, og som gjør oss til individer, en maktbalanse som hele tiden forskyves og gjenopprettes mellom familiemedlemmer, og ikke minst kompleksiteten i selve kjærlighetsforholdet. Det er altså de psykososiale forholdene i familien som har vært det primære interessefelt. Hun har arbeidet mye med oljemaleri og formidling av de usynlige øyeblikkene. Øyeblikk som kan være avgjørende eller toneangivende for de neste. Ofte kan også vår mentale tilstand henge sterkt sammen med disse subtile tegn oss imellom. I 2014 ble hun diagnostisert med en tilstand kalt Dystymi, som kort beskrevet betyr at humørnivået er mye lavere hos personer ved denne diagnosen enn hos andre. Dette resulterte i det pågående prosjektet Dysthymia. Disse maleriene omhandler hennes egne opplevelser av hvordan det er stadig å måtte anstrenge seg for ikke å tippe under bunnlinjen, og hvordan en på best måte kan visualisere disse opplevelsene. 
 
Malerisk Utopi: I maleriene sine søker hun å forene det mentale rommet med virkelighet. Et slags malerisk Utopia hvor alle disse små bitene av sinnet, hverdagslivet, misforståelser, det tragikomiske og møtene mennesker i mellom, forenes på en felles plattform. Maleriene blir som små biter av minner, eller en materialisering av hvordan tanker, minner og assosiasjoner fremstår inni oss. De viser strømmen av bilder som beveger seg gjennom bevisstheten vår, som bruddstykker og biter. Vi ser ikke konteksten, kun detaljene. Hvert bilde blir som et lite stykke av et enormt et, en slags fusjon av mentale tilstand.